Når man skal skrive kommentar, står det "Choose an identity".
Hva? Velge en identitet?
Jeg trodde jeg var meg. Men nei, i følge blogger kan jeg velge hvem jeg skal være.
Men det er ikke sånn vettu.
Jeg velger ikke hvem jeg skal være.
Bare hvordan andre leser innleggene mine.

Alvorlig talt:
Jeg er meg uansett. Spørsmålet er om jeg tør å stå for det jeg formidler. Om jeg er den jeg sier at jeg er.
Velger du å være anonym, lar du ikke andre bli kjent med deg. Det er ditt valg, men som mennesker ønsker de aller fleste nærhet med andre. Derfor er det så fantastisk å vite at det finnes en som kjenner meg uansett hvor mye jeg tør vise meg frem. Gud kjenner oss bedre enn noen andre. Han så oss allerede i magen til mamma, sier bibelen. For meg er det trygt, for jeg tror på en god Gud. Jeg er først og fremst Hans datter.

Heidi gir deg...

Opplysninger du egentlig ikke trenger:

1. Forventet levealder innen Norges land varierer etter fylke. I Sogn og fjordane blir du sannsynligvis 83 år og 1 md. Dette er det høyeste (for kvinner som nå er22 år.).
2. Ada er jentenavnet i Norge som kommer alfabetisk først i rekken.
3. .. og Aaron for gutter (litt feigt med to like bokstaver. ABDIRAHAM er nr 2.).
4. Født i 1984 og heter Silje eller Kristian? Dette var vinneren av"topp 10 navn" dette året.
5. I 1965 var Heidi nr 2. på "topp ti jentenavn".

Kilde: ssb.no

Det kommer sånne, mange sånne ned fra skyene!

Jeg er fornøyd med det. Digger snø.

Lurer på om vår kjære statsminister er blitt beroliget, siden norske barn kan lage snømenn. -I kveld, vel og merke. I morgen er det meldt plussgrader og regn.

Men det viktige her er ikke stoltenberg, men snøen. Det er godt helt inn i ryggmargen å titte ut og se hvitt.

Nytt år...

Nå har jeg vært på div venne- blogger.
De driver og legger ut bilder fra jul og nyttår.
Ser ut som om de har kost seg og hatt det gøy.

Jeg har ingen bilder.
Glemte fotoapparatet hjemme.
Men her er et bilde av selveste juledemonen.
Så fikk du et julebilde av meg og.



Nei, ærlig talt har jeg hatt en flott julehøytid, full av gode venner, mat, Gud, familie og gode samtaler.

Vi dro fra saltnes den 23, og var tilbake natt til den 4. Da hadde Øystein og jeg vært hos mamma og pappa, vært stab på nyttårsfestival på grimerud og vært på besøk hos Ragnhild og Marcus.

Nå er hverdagen tilbake i full fart, jobb og skole er planen. Deilig.

Og jeg er forkjølt, så hvis du vil, kan du jo synes litt synd på meg.