Når man skal skrive kommentar, står det "Choose an identity".
Hva? Velge en identitet?
Jeg trodde jeg var meg. Men nei, i følge blogger kan jeg velge hvem jeg skal være.
Men det er ikke sånn vettu.
Jeg velger ikke hvem jeg skal være.
Bare hvordan andre leser innleggene mine.
Alvorlig talt:
Jeg er meg uansett. Spørsmålet er om jeg tør å stå for det jeg formidler. Om jeg er den jeg sier at jeg er.
Velger du å være anonym, lar du ikke andre bli kjent med deg. Det er ditt valg, men som mennesker ønsker de aller fleste nærhet med andre. Derfor er det så fantastisk å vite at det finnes en som kjenner meg uansett hvor mye jeg tør vise meg frem. Gud kjenner oss bedre enn noen andre. Han så oss allerede i magen til mamma, sier bibelen. For meg er det trygt, for jeg tror på en god Gud. Jeg er først og fremst Hans datter.
4 kommentarer:
Du er deg. Og godt er det. Men du, vet du den virkelige blogadressen til kristine marit og ikke den superirriterende"not-found"-profilen.
Godt nytt år
Du har mye klokt å si du, Heidi!
Etter jeg hadde lest dette, så hadde jeg noe å tenke på, så gikk turen hjem til rødbrekka mye fortere, og jeg frøs ikke i hjel! Du er deg, og jeg er meg. Lengre kom jeg egentlig ikke i tankerekka..
Så lenge, svigersøss!
Klem fra KM
detta er ein test..
Heisann Heidi-mor!=)
Kordan står det til med dæ? Æ har bare tenkt litt på dæ i det siste, og tenkte bare æ skull gi litt lyd fra mæ.. Her nede i Danmark!=) Alt e bare fint her! Denne outreachen e bare DEILIG i forhold te ...you know..=P Æ trives såååå godt i København!
Gla i dæ, pia!
Klæm fra Lillian
Legg inn en kommentar