Obs! les først eventyret om mimmis koffert
Det var en gang ei jente som skulle ut på reise, sammen med kofferten sin. En fin og ganske ny koffert... Hun vendte nesa nordover, rettere sagt, mot Nordland og Steigen kommune. Først bare det inn på toget, fra Råde til Oslo. Hun fikk nesten ikke kofferten sin av toget, Puh! Det var jammen godt hun fikk den med seg videre på reisa! Så gikk hun på toget til Trondheim, satt seg pent på plassen sin, byttet tog og satte seg pent på plassen sin der og. Hun sovnet, og sov lenge, mens toget reiste langt -lenger enn langt. Da det var framme i Nordland tidlig morgenen etter var det bare å gå av toget. Men, hva ser jenta nå? Kofferten sin. Hun lette på langs og på tvers, her og der, hit og dit, men kofferten var og ble der hun satte den. Hun søkte råd hos både menn og kvinner, eldre og yngre, men kofferten var det like godt. Mysteriet var til å løse på en-to-tre, så mor og far hjemme på behhøvde ikke ringes. Hun gråt ingenvsalte tårer, og innså at kofferten var på plass. Så reiste hun inn i solnedgangen (nesten), opp mot ferie, fritid og hyggelige dager med familien.
Snipp snapp snute så var kofferteventyret ute.
3 kommentarer:
Hihi...
haha...
Føler jeg fikk litt mer dramatikk fram i mitt eventyr, men du fikk nok til det koseligste tror jeg... æsj.
Nå må jeg snart skrive et eventyr om min ko... min bag også
Legg inn en kommentar