12 august 2010

Glass og gaffel, intet annet.

Nammmm!
Det er høst. Ikke værmessig, men i den gode gamle betydningen. Tid for å høste av naturen. Jeg har plukket bringebær. Fått lurt med meg både Ella, Øystein (litt for dårlig tålmodighet på dem), mamma og pappa (litt for god tålmodighet på dem). Og jeg er glad i bringebær, men ikke så glad at jeg klarer flere kilo før de blir dårlige. Så de som ikke fikk plass på en vaffel eller femten, gikk i fryseren. I en boks. En helt spesiell boks.

De opplyste av dere vet hva dette har med glass og gaffel å gjøre. Til dere andre: jeg har et poeng, og poenget er: Ikke oppbevar mat i noe annet enn det orginalt ble laget for å inneholde. Dette er ikke for å støtte den lokale emballasje-næringen, men for din egen helse. 

Glass- og gaffelsymbol lånt fra matportalen.no
All emballasje som er beregnet på oppbevaring av mat har dette fantastiske symbolet et eller annet sted, eller en tekst der det står noe om at det er ok å putte mat i det. Dessuten er det viktig å ikke bruke emballasjen til noe annet enn det den er laget for, siden varme/syre/fett o.l har forskjellige egenskaper som kan gjøre at det frigis ekle stoffer i maten som du ikke har lyst til å ha inne i kroppen. Derfor er det greit å ha egne bokser til oppbevaring av bringebær. Klikk deg inn her hvis du vil lese mer. 

4 kommentarer:

Ingerid sa...

Dessverre er det ikke alltid at ting som er behandlet for mat er bra det heller. Gladpack, strekkplast (kjært barn har mange navn!) inneholder ftalsyre, og avgir ftalater til maten. Et stoff vi ikke får ha i barneleker, dermed ganske utrolig at vi får ha det i plasten. For et par kroner ekstra kunne de laget plast med sitronsyre i stedet for ftalsyre...
Jeg har i hvert fall sluttet å bruke sånn plast på mat, for hormonhermende stoffer har jeg ikke bruk for...

Familien Østervold sa...

No lærte eg noke nytt! Forresten så er eg veldig klar for å bli invitert til Skien på vaffler og nyrørt bringebærsyltetøy! ;-)

Svigermor sa...

Hei,
Ja, det hadde jammen vært koselig med besøk hos dere og vafler og bringebær! Så synd at dette landet er så langt! Jeg er så glad for å ha fått ei svigerdatter og en svigersønn som deler gleden min ved å høste av naturen. Den egenskapen sitter visst ikke i genene...
Klemmer fra Steigen

Heidi sa...

Ingerid: oj, visste ikke!

Rebekka: kom når som helst!

Svigermor: du hadde jaggu flaks med disse søringene!