Objektivt sett bor vi i et av verdens beste land. Ikke at jeg skjønner hvordan en kan måle noe så subjektivt som livskvalitet, men det har de altså klart, disse forskerene.
Men jeg skjønner poenget. Gratis skole, helsevesen og støtteordninger for de som faller utenfor arbeidslivet. Så klart er det ikke et perfekt system, og en har ikke god råd, men i Norge overlever man.
Jeg går i pluss, sånn skattemessig. Ikke så rart, jeg har tross alt gått på skole i 16 år, men nettopp motatt min første lønning og skattet som fulltidsansatt. Du går også i overskudd. Nesten uansett hvor mye du tjener. Norge har jo de berømte oljepengene.
Hva er problemet?
Problemet er at vi ikke trenger å bry oss.
Problemet er at vi fratas ansvaret for våre medmennesker.
Problemet er at staten (som jo ikke er en person) har ansvaret for de svake i samfunnet.
Problemet er at staten ikke ser mennesker som medmennesker, men som utgiftsposter.
Hva kan vi gjøre med det?
 |
| Innlegget ble litt cheesy, så jeg fant dette bildet som passet godt inn.. |
1 kommentar:
Nå er det jo heldigvis sånn at man som utgiftspost på statens lommebok så får man begrensede midler og kan alltid ta imot en håndsrekning. Om ikke økonomisk så praktisk. Hender er så utrolig fine =)
(spesielt Morten sine, hihi...)
Legg inn en kommentar