17 oktober 2010

Begravelse

Jeg vil lyse minne over min (eller, det er vel strengt tatt søstern's sin) Kilimanjaro, som ble stedt til hvile på Rødmyra avfallsanlegg lørdag.  

Du har trofast stått ute vinter etter vinter. Beklager at du ikke fikk noen enkeltgrav, men en ekte "kjernegrav" som jeg liker å kalle det. 




Kjenne du ikke til uttrykket kjernegrav? Her er historien bak:  Det er ikke å stikke under stol at jeg har temperament. Ca 4 år gammel etter en krangel med min kjære søster utbryter jeg "Jeg vil ikke ligge i kjernegrav med deg!" (Familiegrav-kjernefamilie-kjernegrav)) 




Minneplakett...
Måtte du bli fin spiker i ditt neste liv..

3 kommentarer:

Familien Østervold sa...

Syns den sykkelen led en bedre skjebne enn min!

Anonym sa...

Jeg husker situasjonen med kjernegraven veldig godt. Det var EN av de gangene jeg måtte kjempe for å holde maska og ikke sprute ut i latter:)
Mamman til kjernebarnet`)

Signe Marie sa...

Men Heidi!
Den der sykkelen ser jo absolutt ikke ut til å være klar for kjernebegravelse!! Den ser ut til å holde langt bedre stand enn framkomstmidlene som jeg har benyttet meg av de siste 5 åra.