Gale mannfolk!

lånt fra denne siden

Ø og jeg har blitt hekta på madmen. Jeg har vært hektet før, men nå har han blitt med på galskapen, og vi er ca midt i sesong 2. Mye gull igjen før vi må vente lenge på neste sesong, med andre ord. Det er noe befriende med å se på serier på dvd. Vi bestemmer når og hvor mange episoder vi vil se. Slipper å gå glipp av noe. Det farlige er at "Skal vi se en episode til? -eller legge oss?" - spørsmålet kommer. Og det er så lett å si "en til".

Jaja. Sove kan vi gjøre når Marte blir gammel. Vent, vent, les videre. Det er et poeng her, det kommer snart. I denne fantastiske serien fra 60-tallet gjør de mye rart. Røyker, drikker når de er gravide, promillegrensen for å kjøre er 1,5 (!!). Men i går ble det sagt: "Det er bra å drikke varmt når det er varmt. Hadde du blitt i speideren, hadde du lært dette" (fritt oversatt fra hukommelsen)

Er dette rådet gått ut på dato, på linje med at det ikke er helsefarlig å røyke, eller er det sånn? Jeg synes det høres veldig rart ut.. Er det bare gale mannfolk? Men har jo egentlig hørt det før. Og hvis det er bra, hva er det som er bra med det?

Historien om brødhåndtak og aluminium.

Jeg liker å lære triks som gjør hverdagen enklere. 

I jula lærte jeg et av svigersøster Ragnhild. Jeg hadde nemlig gitt opp å bake 4 brød i langpanna, siden de hever over kanten får de ytterste 2 brødene i beste fall "håndtak", i værste fall steker de fast til sidene inne i ovnen.. Stress! Så jeg har lenge bakt 2 brød om gangen, siden jeg bare har 2 brødformer, og ikke får tak i smale nok her i... -på Mo (se, jeg husket det, før jeg skrev "Mo").

Men, til poenget. Brettet aluminiumsfolie på sidene, et par slike oppstivere, og brødene hever rett opp i steden for ut til siden!

 Genialt! Forsøk #1 står i skrivende stund til stek, og det ser lovende ut..

God helg!

Alvorlig tull

Det heter på Mo. 

I Mo i Rana. 

På Mo. 

På. 

På!

Det sitter langt inne. De innfødte ler når jeg sier "i Mo".
Men har jeg begynt å tulle med sånt går det alltid i krøll. Som m. gastrocnemius, som jeg insisterte på å kalle gastrocnemicus frem til slutten av 4. semester på fysio. Eller navn noens navn.

Tull sitter. Er det slik at selvtillit er en viktig del av lagring av data i hjernen? For jeg husker mange andre ting, rare ting. Som at Ella ventet med å pakke inn i skapet sitt på Tomb til jeg kom, for at det ikke skulle bli dårlig stemning. Det er 11,5 år siden.

Men at det heter "på Mo" sliter jeg med. 

Kanskje det sitter nå, som jeg har tullet med det?