Klikk her...
12 april 2007
Sliter du med data?
Jeg har mang en gang slitt med å få datamaskinen til å gjøre det jeg vil at den skal gjøre. Men den gjør andre ting, henger seg slik at jeg ikke kommer videre, er rett og slett vrang spør du meg. I dag fikk jeg trøst.
Klikk her...
Klikk her...
11 april 2007
Fredag og lørdag i bilder
Det er ganske enkelt å beskrive de to siste dagene på svalbard. Deilig og gøy! På fredagen var vi på scooter tur.
- 11 timer lang.
- Deilig lunsj i en båt frosset fast i isen.
- En død selunge.
- Villa fredheim.
- 5 havarerte scootere.
- Balaklava.
- Von Post isbre.
- Ingen isbjørn.
- Kaldt.
- Gøy.
Lørdag gikk vi topptur rett ved Longyearbyen. Her er vi på toppen. Deilig vindstille dag, ca -8 grader C.




Øystein, Torhild og Anders gadd ikke gå ned, så de akte.
Jeg tok bilde av det.
Bilder fra scooterturen kommer kanskje etter hvert. Ting tar sannelig tid.
Jeg tok bilde av det.
Bilder fra scooterturen kommer kanskje etter hvert. Ting tar sannelig tid.
05 april 2007
Torsdag i bilder
I dag var dagen for isgrotting. Her får jeg litt varme av mannen min.
Isbreen vi er inne i er like ved Longyearbyen, og det er en stabil (les: beveger seg lite) isbre. Utrolig å se hvordan elven som går her om sommeren drar med seg sand og stein. Mye av grusen i bildet her er under ca 5 cm is. Minner litt om istid. Gikk og halvveis ventet at det skulle dukke opp en innfryste dyr, f.eks isbjørn eller mammut. Det kom aldri, skuffende nok...
Vannet har fryst til vakre, naturskapte formasjoner, og det var flott å gå blandt dem og se.
obs; bildene er absolutt ikke redigerte, og er med for å la deg se litt av det jeg så i dag.
Isbreen vi er inne i er like ved Longyearbyen, og det er en stabil (les: beveger seg lite) isbre. Utrolig å se hvordan elven som går her om sommeren drar med seg sand og stein. Mye av grusen i bildet her er under ca 5 cm is. Minner litt om istid. Gikk og halvveis ventet at det skulle dukke opp en innfryste dyr, f.eks isbjørn eller mammut. Det kom aldri, skuffende nok...
Vannet har fryst til vakre, naturskapte formasjoner, og det var flott å gå blandt dem og se.
obs; bildene er absolutt ikke redigerte, og er med for å la deg se litt av det jeg så i dag. Tirsdag og onsdags referat.
I dag var vi på hundesledetur. Det var en fantastisk opplevelse å bevege seg fremover i storslått natur uten bråk og styr. Nesten som å seile.Hittil har Svalbard vært en udelt fornøyelse. Med unntak av litt kalde føtter på hundesledeturen i dag, har jeg virkelig storkost meg. Ble reddet av de nykjøpte "smartwool" sokkene mine, som er helt fantastiske når det gjelder å holde varmen. Merker at superlativene flyter litt her, men det er fordi det er så supert å være her.
31 mars 2007
Eventyret om min koffert
Obs! les først eventyret om mimmis koffert
Det var en gang ei jente som skulle ut på reise, sammen med kofferten sin. En fin og ganske ny koffert... Hun vendte nesa nordover, rettere sagt, mot Nordland og Steigen kommune. Først bare det inn på toget, fra Råde til Oslo. Hun fikk nesten ikke kofferten sin av toget, Puh! Det var jammen godt hun fikk den med seg videre på reisa! Så gikk hun på toget til Trondheim, satt seg pent på plassen sin, byttet tog og satte seg pent på plassen sin der og. Hun sovnet, og sov lenge, mens toget reiste langt -lenger enn langt. Da det var framme i Nordland tidlig morgenen etter var det bare å gå av toget. Men, hva ser jenta nå? Kofferten sin. Hun lette på langs og på tvers, her og der, hit og dit, men kofferten var og ble der hun satte den. Hun søkte råd hos både menn og kvinner, eldre og yngre, men kofferten var det like godt. Mysteriet var til å løse på en-to-tre, så mor og far hjemme på behhøvde ikke ringes. Hun gråt ingenvsalte tårer, og innså at kofferten var på plass. Så reiste hun inn i solnedgangen (nesten), opp mot ferie, fritid og hyggelige dager med familien.
Snipp snapp snute så var kofferteventyret ute.
Det var en gang ei jente som skulle ut på reise, sammen med kofferten sin. En fin og ganske ny koffert... Hun vendte nesa nordover, rettere sagt, mot Nordland og Steigen kommune. Først bare det inn på toget, fra Råde til Oslo. Hun fikk nesten ikke kofferten sin av toget, Puh! Det var jammen godt hun fikk den med seg videre på reisa! Så gikk hun på toget til Trondheim, satt seg pent på plassen sin, byttet tog og satte seg pent på plassen sin der og. Hun sovnet, og sov lenge, mens toget reiste langt -lenger enn langt. Da det var framme i Nordland tidlig morgenen etter var det bare å gå av toget. Men, hva ser jenta nå? Kofferten sin. Hun lette på langs og på tvers, her og der, hit og dit, men kofferten var og ble der hun satte den. Hun søkte råd hos både menn og kvinner, eldre og yngre, men kofferten var det like godt. Mysteriet var til å løse på en-to-tre, så mor og far hjemme på behhøvde ikke ringes. Hun gråt ingenvsalte tårer, og innså at kofferten var på plass. Så reiste hun inn i solnedgangen (nesten), opp mot ferie, fritid og hyggelige dager med familien.
Snipp snapp snute så var kofferteventyret ute.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

