Frustrert!

Hvorfor?

HÆ?!

Hvorfor skal jeg som fysioterapeut ha inngående kunnskaper om FN, verdensbanken og legemiddelindustrien? Hvorfor har de lurt inn et statsvitenskap-fag på fysioterapi?

HVORFOR er den skrevet av en mann som ikke skjønner greia med å fatte seg i korthet?
Hvorfor lar jeg meg frustrere?
Fordi jeg gjerne skulle hatt et liv...

Hyttetur!

I helgen var familien Walseth og Elvik på sin tradisjonelle (for det blir tradisjon den andre gangen!) hyttetur i Norges navle, -Høland.

Det var fullt av blåbær i skogen, og etter at jeg ikke fant bærplukkerene der de skal være (i skapet rett til høyre når man kommer inn i kjelleren, eventuelt på bordet ved siden av hvis det er sånn at man bruker dem hver dag fordi det er søte blåbær i skogen), men oppe i overkøya på rommet mitt, gikk AnneLene og jeg på tur. Vi var borte i ca to timer, og hadde med 8 liter blå, søte bær tilbake. NAM!

Så, nå er vi alle tilbake i Oslo, og jeg skulle egentlig ha lest 50 sider i international public health i dag, men det ble 15. Det er tross alt valgkamp, skoledebatter og en litt kjedelig modul...

Er dette riktig engelsk?

Jeg ante fred og ingen fare da jeg kom på Rygge flyplass sent en søndag kveld, så oppdaget jeg dette skiltet:Det skriker litt i engelskøret mitt, men du vet kanskje bedre?

Helgeland i godvær

Årets bryllup var lagt til Mo i Rana, ikke akkurat Norges navle (eller kanskje, siden det tross alt er nesten akkurat midt i landet...), men fullt av utrolig koselige mennesker.

Både Anne-Lene og Peter husket replikkene sine, så nå er de smidd i hymens lenker.
-Hvis noen kan fortelle meg hvem "hymen" er kan de godt si i fra.

Etter festen dro vi ut til kysten, og syklet rundt på øyene utenfor Nesna. Været var fantastisk, og på tross av at Øystein hadde et kranglete kne i bryllupet var det en fin tur. Fysioterapeuten foreskrev nemlig bevegelse uten for mye belastning, og da passer det jo fint å få kona til å sykle med tralla de første dagene.

Øystein nyter utsikten

Oppstilling på fergekaja

Vakkert! =)

Lenge leve media?

12 minutter av dagsrevyen ble i dag brukt til å snakke om at Michael Jackson er død. Mens dagrevyen sørget over en musiker døde nesten 30 barn av sult eller sykdommer i utviklingsland.

Dagsrevyen brukte 12 minutter på å intervjue mennesker som sørger over at 1 mann er død, mens 120 mennesker blir smittet av HIV.

Hvem vet hvor mange som døde i krig de 12 minuttene...

Når skal vi begynne å bry oss om det som faktisk betyr noe?