Begravelse

Jeg vil lyse minne over min (eller, det er vel strengt tatt søstern's sin) Kilimanjaro, som ble stedt til hvile på Rødmyra avfallsanlegg lørdag.  

Du har trofast stått ute vinter etter vinter. Beklager at du ikke fikk noen enkeltgrav, men en ekte "kjernegrav" som jeg liker å kalle det. 

Kjenne du ikke til uttrykket kjernegrav? Her er historien bak:  Det er ikke å stikke under stol at jeg har temperament. Ca 4 år gammel etter en krangel med min kjære søster utbryter jeg "Jeg vil ikke ligge i kjernegrav med deg!" (Familiegrav-kjernefamilie-kjernegrav)) 

Minneplakett...

Måtte du bli fin spiker i ditt neste liv..

Guttemenn

I dag syklet Øystein og jeg opp til Sognsvann for å grille i det deilige været. Jeg skulle legge meg ut i sykkelfeltet fra fortauet, titter raskt over venstre skulder for å forsikre meg om at det ikke var noen bak, men der var det jo en ekte (som tidligere omtalt) guttemann i fullt TourDeFrance utstyr. Jeg skvatt litt, vinglet lett (les veldig), men la meg ut litt bak ham. Dette var på begynnelsen av bakken fra ullevål sykehus opp til colletts plass, og jeg fulgte tempoet hans, siden det ofte er lettest.

Men, og her kommer poenget: han titter seg bakover, ser at jeg er der, og setter opp tempoet radikalt. Hva i alle dager, er det ikke greit at en jente med rosa blomster på hjelmen holder tritt? Dette har jeg nemlig opplevd mange ganger, at når en guttemann ser at jeg holder deres tempo, er det som et slag i stoltheten, og så gir de jernet. Flere som har opplevd dette?

Helgeland i godvær

Årets bryllup var lagt til Mo i Rana, ikke akkurat Norges navle (eller kanskje, siden det tross alt er nesten akkurat midt i landet...), men fullt av utrolig koselige mennesker.

Både Anne-Lene og Peter husket replikkene sine, så nå er de smidd i hymens lenker.
-Hvis noen kan fortelle meg hvem "hymen" er kan de godt si i fra.

Etter festen dro vi ut til kysten, og syklet rundt på øyene utenfor Nesna. Været var fantastisk, og på tross av at Øystein hadde et kranglete kne i bryllupet var det en fin tur. Fysioterapeuten foreskrev nemlig bevegelse uten for mye belastning, og da passer det jo fint å få kona til å sykle med tralla de første dagene.

Øystein nyter utsikten

Oppstilling på fergekaja

Vakkert! =)